Russland: Nedgangen til Hælene?
"Jeg vet ikke hvem som fant opp høyhæler, men alle kvinner skylder ham mye "
Takk http://by-nikita.com/ igjen for den interessante artikkelen!
I dag ser kontoret mitt i Moskva ut som en siste sjanse til tapt og funnet opprydning organisert fra tid til annen i skolene. Ansatte oppfordres til å hente skoene sine eller til å gripe restene, da resten vil gå til veldedighet. Her metamorfoserer alle de kvinnelige ansatte til Askepott som prøver de utstilte skoene i dette buste skapet. Fordi disse ‘forretningsmessige’ skoene har den egenskapen at de ikke er mispar, som de i skolens tapt og funnet-bokser, og de er ikke typiske sportsko, men sko med høye hæler. Disse skoene har for det meste blitt forlatt av ansatte som har forlatt selskapet eller blitt glemt til fordel for de mer moteriktige. Som Diane von Furstenberg sa mens hun beskrev sitt forhold til sine 400 par sko, “Gjenstander i vår garderobe er som venner. Vi har gamle venner, nye venner, glemte venner og bortglemte venner.”
I noen land, som USA og Storbritannia, er tendensen å ta med den daglige utskiftningen av sko til kontoret. I Russland kan sko (minst 2 eller 3 par per ansatt) oppbevares i skapet i garderoben. Et lagringsområde for sko, drømmen til hver kvinne, blir også en bedrifts fordel.
Alt dette er ikke overraskende gitt at Russland anses for å være kongeriket for høye hæler, staten til stiletthælen. Alle kvinner bruker dem, uavhengig av sosial klasse, alder, og i enhver sammenheng i dagliglivet; fra dagligvarehandling, til kontoret, til spaserturer i parken og selvfølgelig for å gå ut om kvelden. I fjor vår demonstrerte en gruppe unge russiske kvinner i Novosibirsk til og med i bikinier og stiletthæler midt i de oversvømte gatene under snøsmeltingen, for å protestere mot dårlig gatevedlikehold.
Historien er laget av hendelser og gjentakelser, så vel som det roterende hjulet som er mote. Hælen, fra sin fødsel på slutten av det sekstende århundre, steg og falt av og på til den nådde sitt høydepunkt med fremveksten av stiletthælen, Killehælen, tidlig på 1950-tallet. I vestlige land har høye hæler vært i tilbakegang siden 60-tallet på grunn av ungdomsrevolusjonærer som hippiene som igangsatte bevegelser for kjønnsrettferdighet. Siden da har hæler gjenopptatt sin eksistens i en slags rustfri motstand – ‘hæler eller flate’. Tvert imot opplevde trenden med høye hæler i Russland ingen tilbakeslag i 50 år. Kanskje er dette grunnen til at russiske kvinner har en uovertruffen nonchalanse når de går i hæler selv på is. Overraskende nok er det ikke en russer som har Guinness verdensrekord for det svært populære stilettracet, men en australianer.
Uansett er en russisk parlamentariker, Oleg Mikheyev, bekymret for de potensielle farene ved høye hæler på bærernes helse, som fotproblemer, opp til skjelettproblemer og hukommelsestap, som uttalt av ortoped Vladimir Khoroshev, lagt fram et lovforslag for å forby hæler i Russland. Dette forslaget ser ikke ut til å ha møtt med stor suksess…
Imidlertid endres noe i Russland… joggesko, ballerinasko, flate sko generelt dukker opp. Er det fordi russiske damer er trendy og moten dikterer enten høye hæler eller joggesko? Er det fordi livet i Russland har blitt mer hektisk og folk ser etter komfort? Er det fordi, forsiktig, etter de like profesjonelle mulighetene mellom menn og kvinner som ble tilbudt i sovjettiden, i dag er retningen mot et mer egalitært forhold mellom kjønnene?
Moralen er: vi vet ikke med nøyaktighet hva opprinnelsene til 'nedgangen' av høye hæler i Russland er og om denne trenden vil være konsekvent. Vi vet heller ikke med sikkerhet den reelle grunnen til at kvinner klemmer føttene sine inn i slik tortur: makt, eleganse, femininitet eller sensualitet? Kanskje kan vi holde oss til Marilyn Monroes ofte siterte utsagn “Jeg vet ikke hvem som oppfant høye hæler, men alle kvinner skylder ham mye.”
